Statseide og statsdrevne inijntustoser og bedrifter skal i stf8rre eller mindre grad kunne pe5virkes av demokratiske mekanismer. Hvordan dette kan skje vil variere med hva slags tjeneste de leverer, og hvilken makt borgerne har over institusjonen.I tilfellet Telenor er det ikke nf8dvendig med sterk styring fra politisk hold, fordi borgerne (forbrukerne) kan bruke sin markedsmakt. Uten Telenors infrastruktur ville det ge5tt de5rlig med oss, men alle har interesse av at den fungerer bra, og markedet regulerer dette pe5 en bra me5te.I tilfellet helseforetak er situasjonen en helt annen. Politikerne har delegert i praksis all beslutningsmyndighet til styrene, hvor politiske interesser i mindretall. Det medff8rer bl.a. helseforetakene ikke trenger e5 ta hensyn til demokratiske mekanismer og borgernes rettigheter/meninger.Jeg tror man me5 skille ulike deler av beslutningsmyndighet til styrer, og et overordnet (politisk organ). Sykehusstruktur, satsning pe5 teknologi, infrastuktur me5 koordineeres sentralt skal me5 fe5 stf8rst mulig effekt. De enkelte helseforetakene her heller ikke midler til e5 drive stf8rre IT- og teknologiprosjekter, og er vel ikke en sentral del av deres virksomhet. Et sentralt organ kan ogse5 yte stf8rre pe5virkingskraft i planlegging av veier, flyplasser osv. Sykehusene er en sentral del av samfunnssikkerheten, og plassering av enhetene kan ikke forege5 tilfeldig. I en del utkanter av helseregionene risikerer man ne5 e5 fe5 veldig lang reisevei til akutttilbud fordi det mangler koordinering. Kapasitet er heller ikke samordnet, se5 det blir noe tilfeldig hvor stor og lokalisering av ulike behandlingstilbud.Private helseforetak vil neppe etablere seg i distrikts-Norge, og markedet vil ikke fungere pe5 samme me5te som for Telenor. Derfor tror jeg at man trenger en viss politisk styring enten det er privat eller statlige foretak.Jeg har skrevet hf8ringsuttalelse om dette.